En MM Phono Forsterker
Det finnes flere varianter av designet kalt Le Pacific (av Walter). Det er vist et utdrag på slutten av denne beskrivelsen. Designet som følger er min utgave av Le Pacific. Designet er enkelt og er ment for bruk som forsterker (og utjevner) av signaler fra bevegelig magnet (Moving Magnet, MM) avtastere (Pick-up). Figuren nedenfor viser et forenklet skjema av min versjon.
Det er en to trinns forsterker.
Første trinn er oppbygd omkring JFET
Q104 og andre trinn er oppbygd omkring JFET Q116. Motstandene R103 og
R115 gjør drain-strømmen mindre enn metningsstrømmen (IDSS) og
lineariserer forsterkningen. Da øker støyen litt, men siden
motstandsverdiene er forholdsvis lave, har disse motstandene liten
betydning for signal/støy-forholdet.
For denne typen forsterkere er valget av JFET viktig. Jeg har en bunke med 2SK170V-transistorer, så disse er blitt brukt her. Metningsstrømmen (IDSS) til disse transistorene ble valgt til å være ca 12 mA. Drainstrømmen er redusert til ca 5,5 mA med R103/R115. Dette gir en transkonduktans (gm) på ca 33 mA/V. Forsterkningen i hvert trinn er da omtrent:
I hovedsak er det komponentene R108-C112 som realiserer RIAA-karakteristikken. Imidlertid må det tas høyde for at R107 opptrer som kildemotstand til nettverket og at R114 utgjør last. Dette gjør beregningene litt mindre direkte, men målinger bekrefter at nøyaktigheten til RIAA-nettverket er god med de viste verdiene.
Motstanden R102 bestemmer den resistive lasten til avtasteren (pick-up). Kondensatoren C101 er vist som 100 pF i skjemaet. Sammen med den ekvivalente kapasiteten til forsterkertrinnet omkring Q104 utgjør dette den kapasitive lasten til avtasteren. Dette er imidlertid ganske mye, ca 200 pF. Selv uten C101 er denne kapasitive lasten for høy for de fleste avtastere. Phono-kabelen vil også komme i tillegg til kapasitetene ovenfor.
For å redusere inngangskapasiteten, kan det benyttes kaskodekopling. Dette er vist i det endelige skjemaet vist nedenfor hvor transistoren Q106 er felles-base-transistoren. Basespenningen er 6,8 V slik at drain-source spenningen for JFET’en er ca 6 V. Kaskodekoplingen fører til at inngangskapasiteten eksklusive C101 er ca 25 pF. Den nødvendige kapasitive belastningen til avtasteren kan så velges enkelt ved å velge en passende størrelse på C101.
På utgangen er det lagt til en buffer
omkring Q118 og
Q119. Dette gir ingen spenningsforsterkning, men reduserer
utgangsmotstanden fra 2,4 kohm til ca 35 ohm. Denne bufferen er streng
tatt ikke nødvendig, men kan brukes der det has lange kabelforbindelser
eller der det er lav inngangsimpedans i påfølgende trinn.
I skjemaet er videre vist en RC-filtrering av 24 V strømforsyningen. Denne sørger for at forsterkeren har en meget ren strømforsyning. Selve strømforsyningen er vist i figuren nedenfor.
Den
leverer 24 V til de to trinnene samt ekstra 6,8 V til
kaskodetransistoren Q106. En uregulert likespenning på ca 32 V (mellom
V+ og V−) fødes til strømforsyningen med en 10 ohm motstand til jord.
Denne motstanden sørger for ekstra RC-filtrering. Nettverket omkring
Q134 er en kapasitansmultiplikator og fjerner mesteparten av rippel og
støy på inngangen.
To
zener-dioder D136 and D137 sørger for en total spenning på 24,8 V på
basen til transistoren Q140. Zener-diode D137 sørger også for forsyning
på 6,8 V til kaskoden. Det er brukt flere 2200 μF kondensatorer til
filtrering. Således er både spenningen på 6,8 V og 24 V meget ren. Den
eneste ulempen er at all filtreringen medfører lengre påslagstid.
Et
tolags kretskort (PCB) er laget for forsterkeren med strømforsyning.
Det er lagt ut som to separate kanaler, se bilde på neste side. De to
kanalene er identiske, komponent-nummereringen er 100-etc for én kanal
og 200-etc for den andre kanalen. Ekstern likespenning fødes til
J146/J246 for V+ og J147/J247 for V-. Signalinngangene er på J142/J242
og signaljordinngang (SG) er på J143/J243. Signalutgangene er på
J144/J244med jordutgang på J145/J245. J141/J241 utgjør en ekstra
jordforbindelse. Kopperside, komponentside og komponent-plassering er
henholdsvis vist på de neste sidene. Hvis du er interessert, er
kretskort og/eller Gerber-filer tilgjengelig.
Som
nevnt er det brukt Toshiba JFET 2SK170, som ikke produseres mer. Derfor
er et alternativ LSK170C, produsert av det amerikanske selskapet Linear
Systems. Et annet alternativ er BF862 fra NXP, men denne er type for
overflatemontering. Som kaskodetransistor ble brukt 2SC1815 siden den
var tilgjengelig, men kan erstattes av andre NPN-transistorer. Men hvis
mitt utlegg er brukt, husk på pinnekonfigureringen. De to BD139 i
strømforsyningen kan også erstattes av andre typer. Disse transistorene
er ikke kritiske. De to zenerdiodene er vanlige 0,5 W typer.
Forsterkningen ved 1 kHz er 100x (40 dB), slik at en 5 mV avtaster vil gi en utgangs-spenning på 500 mV. Det er en uendelig liste med mulige forandringer for denne forsterkeren, så det er vanskelig å gi noen spesielle råd. Jeg har begrenset mine målinger til bare forvrengning (THD) og RIAA-nøyaktighet. Det er en ganske lav forvrengning for et inngangssignal opp til 50 mV. RIAA-nøyaktigheten er meget god siden det er brukt bare komponenter med 1 % toleranse for motstandene og plast-kondensatorene. Den uregulerte likespenningsforsyningen er holdt i god avstand fra forsterkeren. Dette sørger for at denne forsterkeren er helt støyfri. Dette har også sin årsak i at kretskortet er innebygd i en aluminiumsboks som gir god skjerming.
Til
slutt må jeg si at det er forståelig at denne forsterkeren har godt
rykte. Den lyder bemerkelsesverdig nøytral og godt på tross av sin
enkelhet. Ja, den lyder bedre enn mange forsterkere med mange flere
transistorer. Eller kanskje det er nettopp det lave antallet
transistorer som gjør at den lyder så veldig bra?
Hjem
Copyright©2020
Knut Harald Nygaard |